|
|
|
|
Analyseinformasjon
Her kan dere lese om de enkelte analysene. Velg første
bokstav på analysen. |
 |
|
|
|
|
|
|
| |
|
| |
Alanin
aminotransferase
(ALT)
Økte enzymaktiviteter i serum er en
spesifikk indikator på leverskade hos hund
og katt. ALT har mindre interesse hos andre dyrearter.
ALT avspeiler en betennelsesreaksjon i leverceller
(cellenekrose). ALT er derimot ingen test på
leverfunksjonen. Økningen i ALT nivåene
er mer et resultat av antall affiserte leverceller
enn graden av affeksjon. ALT må derfor tolkes
med forsiktighet som prognostisk indikator.
Lave verdier og moderat forøkte enzymaktiviteter
har ingen klinisk betydning. Varig økt enzymaktivitet
(ofte 10x øvre referansegrense) avspeiler
en varig, aktiv betennelses-prosess i levercellene
som for eksempel ved neoplasi og kronisk aktiv hepatitt.
|
| |
|
| |
Alb:Glob
(ratio)
(A:G)
Beregnet verdi.
|
| |
|
| |
Albumin
(Alb)
Albumin dannes i leveren. Absolutt hyperalbuminemi
antas ikke å forekomme og økninger
i albumin konsentrasjonen skyldes vanligvis dehydrering.
Lave konsentrasjoner skyldes enten nedsatt syntese
(lever) eller unormalt tap (nyrer, tarm, evt. blødning).
|
| |
|
| |
Alkalisk
fosfatase
(AP)
AP utgjøres av en gruppe isoenzymer som produseres
hovedsakelig i lever (epitelceller og hepatocytter),
benvev (osteoblaster), tarmepitel, nyreepitel og
placenta. En økning i total AP aktivitet
skyldes allikevel vanligvis enzyminduksjon i leverceller
eller osteoblaster. Unge individer i vekst med fysiologisk
høy osteoblastaktivitet har høyere
AP aktivitet i serum sammenlignet med utvokste,
friske individer. Steroider (endogene og eksogene)
induserer en økning i den SI(steroidinduserte)
AP aktiviteten.
På grunn av kort halveringstid i plasma hos
katt sammenlignet med hos hund tillegges selv små
økninger i AP aktiviteten hos katt klinisk
betydning.
|
| |
|
| |
Alkalisk
fosfatase-Varmebehandlet
(AP-V)
AP-Varmebehandlet (Steroidindusert AP isoenzym)
De ulike isoenzymene av AP viser ulik varmestabilitet,
noe som utnyttes for å differensiere mellom
kortikosteroid indusert og ikke-kortikosteroid indusert
AP. Dersom restaktiviteten etter oppvarming utgjør
mindre enn 10 % sammenlignet med aktiviteten før
oppvarming foreligger det ingen økning i
kortikosteroid indusert AP. Utgjør restaktiviteten
etter oppvarming mer enn 30 % er det et uttrykk
for økning i kortikosteroid indusert AP.
|
| |
|
| |
Amylase
(Amy)
Markert forøket aktivitet (>2-3 x øvre
referansegrense) er forenlig med akutt pankreatitt,
spesielt ved samtidig økt aktivitet for LIPASE.
Falske høye verdier kan skyldes hemolyse
eller ikterus. Moderat økning i aktiviteten
kan skyldes redusert utskillelse over nyrene. Lave
verdier kan vanskelig tillegges noen klinisk betydning.
Amylase er derfor ikke egnet for å diagnostisere
eksokrin pankreasinsuffisiens.
|
| |
|
| |
Antinukleære
antistoffer (ANA)
Denne testen måler sirkulerende autoantistoffer
som er det diagnostiske kriterium for systemisk
lupus erythematosus (SLE). Autoantistoffene er imidlertid
uspesifikke og kan hos hund og katt forekomme hos
et spekter av betennelsestilstander, neoplastiske
tilstander og immunmedierte lidelser. Ca. 10 % av
klinisk friske hunder og katter vil også ha
et lavt ANA titer.
|
| |
|
| |
Aspartat
aminotransferase
(AST)
AST finnes i mange typer celler og gir vanligvis
lite spesifikk informasjon. Indikerer vanligvis
celleskader i muskulatur eller lever. Brukes mye
som en indikator på muskel-betennelse hos
hest der økningen i enzymaktivitet kommer
senere og varer lenger sammenlignet med CK.
|
| |
|
| |
|
|
|
|
|
| |
|
| |
Bilirubin, dir
(Dbili)
Bilirubin er et nedbrytningsprodukt av hemoglobin.
Total bilirubinmengde består av konjugert
("direkte") bilirubin og ukonjugert ("indirekte")
bilirubin. Ukonjugert bilirubin dannes i det retikuloendoteliale
system, er svært lite vannløselig og
derfor bundet til albumin i plasma. Ukonjugert bilirubin
konjugeres i leveren og kommer via gallen til tarmen
der det omdannes videre av bakterier. Normalt forekommer
det overveiende ukonjugert bilirubin i plasma. Ved
levercelleskade og ved gallegangsobstruksjon kan
konjugert bilirubin diffundere fra leveren tilbake
til blodet.
|
| |
|
| |
Bilirubin,
tot
(Tbili)
Bilirubin er et nedbrytningsprodukt av hemoglobin.
Total bilirubinmengde består av konjugert
("direkte") bilirubin og ukonjugert ("indirekte")
bilirubin. Ukonjugert bilirubin dannes i det retikuloendoteliale
system, er svært lite vannløselig og
derfor bundet til albumin i plasma. Ukonjugert bilirubin
konjugeres i leveren og kommer via gallen til tarmen
der det omdannes videre av bakterier. Normalt forekommer
det overveiende ukonjugert bilirubin i plasma. Ved
levercelleskade og ved gallegangsobstruksjon kan
konjugert bilirubin diffundere fra leveren tilbake
til blodet.
|
| |
|
| |
ß-Hydroksybutyrat
(ß-HBA)
Økte konsentrasjoner ses ved nedsatt leverfunksjon
(fettlever og subklinisk ketose hos storfe).
|
| |
|
| |
|
|
|
|
|
| |
|
| |
Cortisol-belastning
Se Cortisol |
| |
|
| |
Cortisol
(Cort)
Cortisol viser store svingninger i løpet
av døgnet og analyseres derfor som regel
i forbindelse med enten medikamentell hemming eller
stimulering av binyrebarken.
Se en beskrivelse av de ulike testene ved binyrekarkutredning for hund, katt og hest.
|
| |
|
| |
CRP
(CRP)
C-reaktivt protein er et positivt akuttfaseprotein hos hund og gris (og menneske). Serum konsentrasjonen av CRP øker hos hunder og griser med ulike infeksjoner/betennelser og økningen er korrelert med årsaken, det vil si alvorlighetesgraden av infeksjonen/betennelsen som igjen henger sammen med graden av vevsskade (cellenekrose). Den viktigste kliniske nytten av CRP er for å påvise om det foreligger en infeksjon/betennelse, graden av vevsskade (cellenekrose) og ved gjentatte målinger, hvordan tilstanden utvikler seg. Når tilstanden er normalisert vil også nivået av CRP være normalt slik at CRP er en markør i ”real-time” i motsetning til for eksempel fibrinogen som er et annen akuttfaseprotein som ble brukt mye tidligere.
|
| |
|
| |
Cytologi
(Cytologi)
Cytologisk undersøkelse av utstryk fra finnålsbiopsier og vevsvæsker gir i mange tilfeller mye diagnostisk informasjon og prøvetakingen er relativt enkel, lite invasiv og lite ressurskrevende. Tolkningen krever imidlertid lang erfaring. Det er viktig at prøven tas på en slik måte at prøvematerialet er representativt for situasjonen i det vev/organ prøven tas fra.
|
| |
|
| |
|
|
|
|
|
| |
|
| |
Ingen analyser
under D |
| |
|
|
|
|
|
| |
|
| |
Ingen analyser
beskrevet under E |
| |
|
|
|
|
|
| |
|
| |
Fibrinogen
(FIBR)
Fibrinogen dannes i leveren og er et positivt akuttfaseprotein hos mange dyrearter, men benyttes nå først og fremst hos hest og storfe, hos hest ofte sammen med serum amyloid A, SAA. Forhøyet konsentrasjon av fibrinogen ses ved en rekke tilstander som infeksjoner, parasittoser og ved andre tilstander som gir vevsskade.
Fibrinogen responderer senere enn SAA ved en inflammasjon og konsentrasjonen reduseres langsommere etter at inflammasjonstilstanden er opphørt sammenlignet med SAA.
Hos hest vil samtidig analyse av både fibrinogen og SAA gi verdifull informasjon om inflammasjonsutviklingen og respons på behandling siden kinetikken for de to akuttfaseproteinene er forskjellig.
NB! Analyser av fibrinogen krever at blodprøven tas i prøveglass tilsatt citrat
|
| |
|
| |
Fosfat,
uorg
(P)
Fosfat tilføres i fôret, spesielt fra
kjøttprodukter. Viktig bestanddel i benvev
og tenner. Parat- hormon (PTH) stimulerer frisetting
av fosfat fra benvev og utskillelse over nyrene.
Konsentrasjonen av fosfat i plasma øker ofte
ved nyresvikt, hypoparatyreose, osteolytiske beintumores
og hypertyreose (katt).
|
| |
|
| |
Frie
fettsyrer
(FFS)
Økt konsentrasjon indikerer negativ energi
balanse. Lav konsentrasjon er ikke klinisk signifikant.
|
| |
|
| |
Fruktosamin
(Fruk)
Høye konsentrasjoner verifiserer gjennomsnittlig
for høye konsentrasjoner av glukose de siste
1-2 ukene forutsatt normale proteinkonsentrasjoner.
Fruktosamin konsentrasjonen påvirkes ikke
av kortvarige endringer (stress, medikamenter, fôring)
i glukose-konsentrasjonen. Velegnet til å
differensiere mellom persisterende hyperglykemi
(diabetes mellitus) og persisterende normoglykemi.
Lave konsentrasjoner av fruktosamin kan indikere
persisterende hypoglykemi (insulinom), men dette
må verifiseres med andre undersøkelser
(påvisning av samtidig hypoglykemi og hyperinsulinemi).
|
| |
|
| |
|
|
|
|
|
| |
|
| |
Gallesyrer
(GS)
Gallesyrer emulgerer fettet i fôret for å
lette fordøyelsen og absorpsjonen av fett
fra tarmen. Skilles ut med gallen til tarmen og
reabsorberes via v. porta til leveren. En liten
del av gallesyrene blir ikke ekstrahert av leveren
og slipper ut i sirkulasjonen. Det er denne fraksjonen
som måles og som øker vesentlig etter
fôring. Ved nedsatt leverfunksjon vil denne
målbare fraksjonen øke. For å
øke den diagnostiske informasjonen ytterligere
kan det gjennomføres en enkel GALLESYRETEST.
Etter 12 timers faste tas en 0-prøve. Deretter
gis et fôr som gjerne kan ha et høyt
fett innhold. Etter 2 timer tas en ny prøve.
Gallesyrer analyseres i begge prøvene.
|
| |
|
| |
|
| |
Gamma-glutamyl
transferase
(GGT)
Økte enzymaktiviteter i serum er en spesifikk
indikator på leverskade hos hest og de fleste
produksjonsdyr. Hos disse artene avspeiler økt
aktivitet for GGT vanligvis en betennelsesreaksjon
i leverceller (cellenekrose). Kan også indikere
gallegangsobstruksjon. Brukes lite hos hund og katt.
|
| |
|
| |
Globulin
(Glob)
Serumproteinene utgjøres av albumin og globuliner.
Globulinkonsentrasjonen er en beregnet verdi som
er differansen mellom den totale mengde serumproteiner
og albumin. Ved avvik fra den normale serumkonsentrasjonen
av globulinene, eller dersom globulinene av andre
grunner ønskes oppdelt i de ulike globulinfraksjonene
må det utføres en elektroforese (SPE)
av serum proteinene.
|
| |
|
| |
Glomerulær
filtrasjonsrate
(GFR)
Glomerulær filtrasjonsrate (GFR) er en markør
for tidlig nyreskade hos hund. Analysen er mer sensitiv
enn målinger av urea og kreatinin. Klikk her
for prøvetakingsprosedyre
for måling av GFR. For mer informasjon,
se Norsk veterinærtidsskrift 1996, 108, 3,
185-186. Se også egen rekvisisjon
for GRF analyse.
|
| |
|
| |
Glukose
(Glu)
Det er viktig å separere blodcellene fra serum
så hurtig så mulig etter uttak da blodcellene
forbruker glukose i blodprøven. Etter 12-24
timer vil vanligvis alt glukose være forbrukt
i en fullblodsprøve. I serum (evt. plasma)
vil glukosemengden være stabil i mange dager
selv om prøven ikke nedkjøles/fryses
forutsatt at det ikke er hemolyse i prøven.
Dersom glukose måles i fullblod (stix) umiddelbart
etter uttak på små glukometere vil glukosekonsentrasjon
være ca. 0,5 mmol/L lavere sammenlignet med
hva en måling i serum/plasma ville gitt som
resultat. Vurder måling av FRUKTOSAMIN som
et alternativ eller supplement til glukosemålinger
dersom langtids konsentrasjonen av glukose er av
interesse.
|
| |
|
| |
Glutamat
dehydrogenase
(GD)
Økt aktivitet indikerer levernekrose og gallegangsobstruksjon
hos drøvtyggere.
|
| |
|
| |
|
|
|
|
|
| |
|
| |
Hematologi
Den hematologiske undersøkelsen skjer ved
hjelp av avansert automatisert utstyr beregnet for
analyse av dyreblod. Resultatene presenteres både
som tallverdier og ulike cytogrammer og histogrammer.
For mer informasjon om hva en hematologisk under-søkelse
omfatter, klikk på hematologiske
analyser, og for mer informasjon om tolkning
av resultater, klikk på tolkning.
Ved unormale avvik bør det utføres
en morfologisk vurdering av cellene i et blodutstryk.
Dette bør gjøres på blodutstryk
laget rett etter uttak av blodprøven. Send
derfor gjerne med et blodutstryk sammen med blodprøven
for å få maksimal diagnostisk informasjon
og kryss av for "Hematologi m/diff. telling
og morfologisk undersøkelse på innsendt
utstryk" på rekvisisjonen.
Pass på at det er riktig forhold mellom antikoagulans
(EDTA) og blod i blodprøven. Bruk de minste
prøveglassene til de minste dyrene. Det er
avmerket på glassene hva som er optimal fyllingsgrad.
Bland blodet godt etter uttak uten å riste.
|
| |
|
| |
|
|
|
|
|
| |
|
| |
Insulin - Hest
(INS)
Diabetes mellitus er svært uvanlig hos hest. Insulinresistens er imidlertid vanligere og forekommer ikke sjelden sammen med forfangenhet (Equine metabolic Syndrome, EMS) hos hester og ponnier. Graden av forfangenhet kan variere fra svært lite uttalt til svært uttalt. Ved insulinresistens vil det vanligvis skje et forsøk på kompensatorisk økning i insulinproduksjonen. En markert for høy insulinkonsentrasjon ofte sammen med en forhøyet glukosekonsentrasjon vil derfor være forenlig med insulinresistens. Det er imidlertid viktig at prøven som skal analyseres for insulin fortrinnsvis tas om morgenen etter å ha vært fastet i minimum 6 timer uten tilgang til beite.
Dersom hesten lider av akutt forfangenhet kan smerte og stress av den grunn øke insulinkonsentrasjonen i serum. Det er derfor viktig å evaluere insulinkonsentrasjonen også etter at smerten forårsaket av en samtidig forfangenhet har avtatt.
|
| |
|
| |
|
|
|
|
|
