Category Archives: Analyseinformasjon

Kalsium (Ca)

Kalsium måles som total mengde kalsium i serum og består av ionisert kalsium (biologisk aktivt), proteinbundet kalsium (bundet til albumin) og kalsium bundet til ulike anioner (fosfat, citrat m.fl.). De to siste fraksjonen er biologisk inaktive. Lipemi kan gi falskt for høye konsentrasjoner. Acidose øker fraksjonen av ionisert kalsium, alkolose reduserer den. Hypoalbuminemi vil redusere den proteinbundete fraksjonen. Hyperalbuminemi (dehydrering) vil kunne gi en økning i den proteinbundete fraksjonen.

Kalium (K)

Bare 2 % av alt kalium befinner seg ekstracellulært. Resten holdes intracellulært ved hjelp av ulike mekanismer. Kalium i plasma påvirkes av inntak (fôr) og tap over nyrene og tarmkanalen. Forandringer i plasma konsentrasjonen kan også skyldes forskyvninger av kalium ekstra-/intracellulært. Insulin medvirker til at kalium transporteres inn i cellene. Aldosteron medvirker til at kalium utskilles over nyrene.
Natrium befinner seg i størst konsentrasjon ekstracellulært og nyrene spiller en viktig rolle i reguleringen.

Jern (Fe)

Inngår som en viktig bestanddel i hemoglobin. Gjenvinnes normalt når erytrocytter ødelegges med mindre det er en blødning ut av kroppen. Jern transporteres i blodplasma tilbake til benmargen bundet til transferrin. Dersom jernmangelen skal kvantifiseres er det viktig å måle jernbindingskapasiteten (TIBC) i tillegg til selve jernmengden i blodet.

Insulin – Hest (INS)

Diabetes mellitus er svært uvanlig hos hest. Insulinresistens er imidlertid vanligere og forekommer ikke sjelden sammen med forfangenhet (Equine metabolic Syndrome, EMS) hos hester og ponnier. Graden av forfangenhet kan variere fra svært lite uttalt til svært uttalt. Ved insulinresistens vil det vanligvis skje et forsøk på kompensatorisk økning i insulinproduksjonen. En markert for høy insulinkonsentrasjon ofte sammen med en forhøyet glukosekonsentrasjon vil derfor være forenlig med insulinresistens. Det er imidlertid viktig at prøven som skal analyseres for insulin fortrinnsvis tas om morgenen etter å ha vært fastet i minimum 6 timer uten tilgang til beite. Dersom hesten lider av akutt forfangenhet kan smerte og stress av den grunn øke insulinkonsentrasjonen i serum. Det er derfor viktig å evaluere insulinkonsentrasjonen også etter at smerten forårsaket av en samtidig forfangenhet har avtatt.

Hematologi

Den hematologiske undersøkelsen skjer ved hjelp av avansert automatisert utstyr beregnet for analyse av dyreblod. Resultatene presenteres både som tallverdier og ulike cytogrammer og histogrammer. Se alle testene i en hematologisk undersøkelse listet med forkortelse, norsk betegelse og enhet. Ved unormale avvik bør det utføres en morfologisk vurdering av cellene i et blodutstryk. Dette bør gjøres på blodutstryk laget rett etter uttak av blodprøven. Send derfor gjerne med et blodutstryk sammen med blodprøven for å få maksimal diagnostisk informasjon og kryss av for «Hematologi m/diff. telling og morfologisk undersøkelse på innsendt utstryk» på rekvisisjonen.
Pass på at det er riktig forhold mellom antikoagulans (EDTA) og blod i blodprøven. Bruk de minste prøveglassene til de minste dyrene. Det er avmerket på glassene hva som er optimal fyllingsgrad. Bland blodet godt etter uttak uten å riste.

Last ned hematologi og tolkning av cytogrammer [1.14MB]

Glukose (Glu)

Det er viktig å separere blodcellene fra serum så hurtig så mulig etter uttak da blodcellene forbruker glukose i blodprøven. Etter 12-24 timer vil vanligvis alt glukose være forbrukt i en fullblodsprøve. I serum (evt. plasma) vil glukosemengden være stabil i mange dager selv om prøven ikke nedkjøles/fryses forutsatt at det ikke er hemolyse i prøven.
Dersom glukose måles i fullblod (stix) umiddelbart etter uttak på små glukometere vil glukosekonsentrasjon være ca. 0,5 mmol/L lavere sammenlignet med hva en måling i serum/plasma ville gitt som resultat. Vurder måling av FRUKTOSAMIN som et alternativ eller supplement til glukosemålinger dersom langtids konsentrasjonen av glukose er av interesse.

Globulin (Glob)

Serumproteinene utgjøres av albumin og globuliner. Globulinkonsentrasjonen er en beregnet verdi som er differansen mellom den totale mengde serumproteiner og albumin. Ved avvik fra den normale serumkonsentrasjonen av globulinene, eller dersom globulinene av andre grunner ønskes oppdelt i de ulike globulinfraksjonene må det utføres en elektroforese (SPE) av serum proteinene.